31 juli, 2013

Lårdalsstigen. kanalferien fortsetter


Bandak sjø

Dag 6

I dag har vi latt kanal være kanal og blitt fotturister, vi ligger fortsatt i dalen, og kommer til og ligge her frem til i morgen.
Dagen i dag har vi brukt til og ordentlig utfordre oss, og jeg kan love at utfordring ble det.

En gammel husmansplass.

Vi har vært ute og gått Lårdalsstigen, eller rettere sagt gått ut til halveien, og tilbake, pga rent praktisk,vannskelig med transport tilbake til snekka.
Dette viste seg og være en like tøff tur som lovet i brosjyrene for turen.

fenomenal utsikt

Turen startet med sterk stigning, og fortsatte med enda mere stinging, for så og komme til atter mere stigning, og når jeg sier stigning så mener jeg jævli bratt. stigningen var i snitt 100m per km, og godeste hr Hagen pustet og peste og pustet enda mere, jeg kan love at tempoet på stien ikke var høy, men tempoet på blodpompa ver EKSTREMT høy, trodde nesten jeg skulle fått hjerteinnfarkt/stans ca 45 ganger, men det gikk bra i dag også.

Meget luftig.

Men om turen var tøff, så var også  utsikten veldig tøff, og hvis du ikke er redd for en fysisk utfordring (ikke sikkert de er like tøft for alle jeg er en "kraftig" kar) så kan jeg trygt anbefale og gå den, for utsikten er vel verdt det.

Frøya koser seg på tur

Ligger fortsatt noen snøflekker igjen i fjellet.

Stien er bratt

Vel etter og ha slitt oss opp til toppen på rundt 850 meter tak vi oss en lang hvil med mat og drikke (tok mange drikkepause) så var det tid for og komme seg ned igjen.

Pusten var nå ikke ett problem, men du verden og vi kjenner det i lårene, er ikke bare bare og gå ned heller når det er bratt.

alle er slitene

Men når vi var vell nede i båten igjen var vi enige om at selv om turen var tøff, ville vi ikke vært foruten, turen kan anbefales om  du har ett friskt hjerte.

Denne utsikten er fortjener noen timer med slit.

I morgen kommer vi til å sette kursen nedover kanalen igjen, så for vi se hvor lenge vi gidder og kjøre, er det dekning kommer det kanskje noen ord i morgen også.
Fortsatt god sommer.

30 juli, 2013

Ekspedisjon Telemarkskanalen.

Her kommer ett lite reisebrev fra ekspedisjon Telemarkskanalen 2013.

Dag 1


 Turen har startet her på veg ut av hjemmehavn

Dag en startet på fredag 26 juli på ettermidagen i strålende sol og vindstille, akkurat som bestilt.
Vi kunne ikke vært heldigere med været.
Alle ombord har gledet seg veldig til turen, undertegnede har faktisk drømt om og ta denne turen i flere år, men har ikke klart og få tak i reisefølge føre i år, Tusen takk til Lars ullriksen for at du ville være med.

Passerer Færder fyr

Den første ettappen er den lengste og toks sju og en halv time, og den gikk fra hjemmehavn til Helgeroa, ettappen ble plannlagt så lang pga usikkerhet på været, og at det er en strekke som er værutsatt, men vi hadde som sagt strålende sol og flatt vann på denne første kvelden.

 Solnedgang utenfor Rakkebåene

Vi kom inn innseilinga til Porsgrunn og Skien sent fredag kvel natt og mørkt som det var fant vi en brygge  på ei lita øy som tilhørte en hytte som stod tom, og vi fortøyde der for natten, litt frekt, men pytt pytt, det var godt og hvile litt etter en lang økt på sjøen og navigering i ukjent farevann.

Dag 2

Dagen startet tidlig, litt vel tidlig ettersom vi ankom sent på fredag/tidlig lørdag :-)
Ingen av oss hadde lyst på frokost så tidlig, så vi kastet loss og beveget oss innover mot Porsgrunn til vi hadde våknet såpass at vi fikk lyst på frokost og kaffe.
Da fant vi oss en liten holme der vi grillet oss pølser, og fikk kokt oss litt kaffe, så bar det videre innover mot Porsgrunn.

På veg inn til Porsgrunn møtte vi denne karen.

På veg inn mot Porgrunn traff vi på de største bølgene vi har møtt til nå, de ble dratt opp av en slepebåt som neppe holdt 5 knops grensa som det var der vi traff den, vi fikk huska oss godt der, men pytt pytt, kan hende vi møter værre bølger ettervært, vi vet ennå ikke åssen vær vi får på turen hjem forbi Rakke.

Under nye og gamle E18 på veg inn til Porsgrunn.

Vi tok en liten kort stopp i Porsgrunn for og spise lunsj samt for og prøve og få tak i lader til kameraet mitt (fatter ikke hvor jeg har lagdt det) men det var ikke så enkelt, I følge japan foto måtte ny lader bestilles, da de mente det ikke var noen slike ladere verkenn i Porsgrunn eller  inoen butikker andre steder i landet.
Porsgrunn må være en veldig kjedelig by, det var folketomt i sentrum på lørdags formiddag, det skulle vært hjemme, men nok om det, vi tro videre mot Skien.

Første sluse av mange på veg mot Dalen (lars Erik på dekk)

I Skien så bar det rett til ventebrygga til Skien sluser, vi hadde som plan og titte litt på at andre sluset føre vi skulle i ilden sjøl,  ( ingen av oss har sluset før) men stille som det var, var det ingen andre båter der som vi kunne se på, så etter en kort prat med en hyggelig slusekæll så bar det inn i slusekammeret med to letter nervøse karer.
Men nervøse hadde vi ikke trengt og være for slusingen gikk som en lek i de to første slusene som er Skien og Løveid sluser, som ligger med ca en halvtimes avstand, kanalferien er virkelig igang.

Løveid sluser

Etter Løveid sluser så kjørte vi ut i Nordsjø i strålende sol, kunne ikke vært bedre.
vi tok en stopp ved Mikaelshulen som har vært på tv mange ganger, så det var nesten obligatorisk med en stopp her, og vi tok lunsjen her så stoppen ble på ett par tre timer,

Mikaelshulen

Etter lunsjen bar ferden over Nordsjø etter leting etter en plass for og ankre opp for kvelden, men alle plasser der det var mulig og legge til var opptatt, så vi måtte legge oss til på Ulefoss gjestebrygge.
Dette er en plass jeg ikke vil anbefale videre, da det virket som om dette er en sammlingsplass for for ett noe feststemt klientell, men høy musikk fra biler og båter, råkjøring inne i havna og motorsykler som grisekjører på brygga, men noen timer med søvn ble det likevel trøtte som vi var etter en lang dag i båten i strålende sommersol.

Utsikten fra Mikaelshulen

Dag 3

Vel på søndagsmorgen tik vi oss en dusj kaffe og frokost føre vi kom oss avgårde i halv tolv tiden, det var ikke mere en 5 min gange til Ulefoss sluser og nå var vi ikke lenger alene i slusene, det var 2 båter til som skulle sluses opp, og vi kjørte inn i slusa som dagen før og tenkte dette er bare more, men her var det ett helt annet tempo på vannstrømmen i slusa, så det ble veldig tungt og holde båten i ro i sluse, den vandret litt alle veier, men det gikk da på ett vis det også, men nå kom savnet av hansker, dette var tungt, men vi får ta det som en trenigsøkt.
Grunnen til at det ble så tungt tror jeg at vi ble liggende helt først i slusa uten og påstå  at jeg er ekspert på området.
På toppen av løveid sluse

Og nå kom slusene på rekke og rad, etter ulefoss prøvde vi og ta det sakte og pent, og la de bak kjøre forbi for og komme bakerst i neste sluse, men akk nei når vi kom til Eidsfoss lå de andre og ventet på oss og vi ble vi vinket fremst i slusa igjen, og like tungt ble det igjen :-)
Så kom vi til vrangfoss og der måtte vi vente ett par timer da Viktoria og Telemarken skulle sluses ned. Vrangfoss er største av slusene med fem kammer og 23 meter løftehøyde, også her ble vi liggende først i kammeret, vi trenger ikke gå på no helsestudio det neste året, for dette var ordentlig styrketrenning med hard slusing  (de slapp inn vannet veldig fort) men vi kom oss igjennom, og dette er noe vi kommer til og huske.

Telemarken




 Vrangfoss sluser


 Etter vrangfoss var det tyngste over, da kom vi til Lunde sluse, med bare ett kammer og en løvtehøyde på 3 m, og veldig snill slusing, nå gikk det som en lek igjen.
På lunde var klokken og kroppen blitt klar for kvelden, og på Lunde er det en virkelig flott gjestehavn som er stille og rolig, og veldig rent og pent, strake motsetninga til Ulefoss gjestehavn, med full tilgang til landstrøm, en gjestehavn jeg virkelig kan anbefale til andre (stor mulighet for stopp her på nedtur også).

Lunde gjestehavn



 På lunde ble det grilling og kveldskos etter en fysisk utfordrende dag, men en stor opplevelse og ha vert med på det.

Dag 4

På mandagsmorgen i Lunde våknet vi til strålende sol, og dagen startet med en god og deilig dusj etterfulgt av en deilig frokost, og vi så vårt snitt til og komme oss tidlig avgårde i håp om og komme alene i slusa føre det andre 2 båtene som vi kjørte samlet med på søndag, og det klarte vi glatt.

 Frokostselskap på Lunde

Det var ikke mange minuttene føre vi var i kjeldal sluse med ett kammer og 3 meter løftehøyde, og noen minutters gange derfra kom vi til siste sluse som er Hogga med 2 kammer og 7 meter høyde, i begge disse var vi alene, og fikk ligge bakerst i kammrene og slusingen gikk som en lek igjen.
Nå var vi kommet til flåvann, og naturen begynte og bli virkelig mektig.

Fjågesund


Turen gikk nå som sagt over Flåvann igjennom Fjågesund og inn i Kviteseidvatnet da jeg måtte tenke på og spare batteriet på kameraet mitt, da jeg som tidligere nevnt ikke hadde mulighet til og få ladet det underveis, men Lars visste råd, han samfarte nettet etter en butikk som kunne ha lader på lager, og han fant det i svergie.  Lars sendte Jon i butikken, de bor begge i Sverige fikk kjøpt lader, kjørte til Halden fikk sendt den poste restante til Dalen postkontor med ekspresspakke.
Må bare få takke Jon så veldig mye for at gadd og gjøre dette for meg. (TUSEN TAKK JON)

på kviteseidvatnet møtte vi Henrik Ibsen

Når vi først er i kanalen tok vi en liten omveg til Kviteseid, ei lita bygd/tettsted for og kjøpe inn litt forsyninger, som type grillmat og ny forsyning grillkull.
Etter avstikkeren var det tid for en litt tidlig oppankring for dagen etter en dag med mektige inntrykk.
Bilder klarer ikke vise hvor flott naturen er her, det er bare helt rått.

ankringsplassen for kvelden/natten

Vi fant oss ei lita strand som lå i ei vik vi hadde helt for oss selv, med en helt fantastisk utsikt.

Ikke værst og roe ned for kvelden med grill og godt øl her

Denne kvelden er det til nå turens høydepunkt med fantastisk vær grilling av hvitløksmarinerte inndrefiler av svin med masse godt tilbehør og god drikke, alt til en fantastisk bakgrunn, det ble tilogmed ett lite kveldsbad.
Her storkoste også Frøya seg, ho fikk lov til og løpe løs, da dette var en liten øy som vi var helt alene på, og ho mer eller mindre badet spiste hentet pinner hele kvelden igjenom.

Matfar og Frøya tar ett kveldsbad.

Dag 5

Dag fem startet rolig med en god frokost og litt bading på Frøya.
I dag var målet for dagen Dalen, som er endestasjonen for turen og dermed halveis.
Streknigen i dag var over Bandak, noe mange påstår er en kjedelig strekning, men hva fa%& sier jeg da, om jeg har vært stum av beundring av naturen de andre dagene, mistet jeg helt pusten i dag,  fjellene blir bare mektigere og mektigere jo lenger inn i kanelen vi kommer.

Bak båten på veg inn i Bandak

Været i dag har mildt sagt vært veldig ustabilt, det har variert i fra disig og grått, til strålende sol, og tordenvær og høljregn, men med den utrolig mektige naturen her, så legger en ikke merke til at det regner litt :-)
Bilder kan ikke vise hvor flott det er, en rett og slett blir helt matt.

Hærlig natur




 En kaffekopp må til i mektige fjell

Vel fremme i Dalen, hvar det litt spenning i om pakka som Jon sendte dagen før var kommet frem til postkontoret, og ikke minst om han hadde fått tak i rett lader, så vi gikk på posten for og sjekke, og joda pakka var kommet, og det var rett lader, JIPPI nå kunne jeg få ut bildene av kameraet uten og risikere og gå tom for strøm, igjen en Stor takk til Jon som ordnet dette.

Gjestebrygga i Dalen

Er litt skuffet over selve gjestebrygga her i Dalen, doene er slitene, og det samme er dusjene, men det er ikke no stort problem for oss, nå er det straks kvelden igjen, men i morgen har vi lurt på og ta en liten utflukt her i Dalen, og nå som strømproblemene til kameraet er løst skal en ikke se bort fra at det kan komme en oppdatering i morgen også.
sov godt alle kjente og ukjente.









21 juli, 2013

Vår fantastiske natur


  
 
kveldsbilde fra Rørfjell

Har ikke så veldig mye og skrive om, men legger ut noen bilder fra vår fantastisk skjønne natur.
Skravelkål (ugrss for mange, men pene)

Sukkertopp

 Ikke sikker på hva denne heter

Elsker og ta bilde av månen, dette er tatt i kveld

Ett snilehus på veggen

Flittig liten bie.

Frøya som koser seg på Rørfjell

Onsøy`s store skoger

Solen går ned over branntomta på Rørfjell

På fredag blir det hvis alt går som plannlagt båtferie til telemarkskanalen, og regner med og få til noen blogginnleg underveis på turen så følg med folkens.

07 juli, 2013

Gråmåke

 


Gråmåka er vel egentlig en fugl som ikke mange liker så veldig godt, havets rotte blir den ofte kalt, kanskje med god grunn, for på søppelfyllinger er det ofte mange av de, og de spiser nær sagt hva som helst, men jeg liker den jeg og ville nok savnet den hvis den brått ble borte, det er liksom lyden av sommer, men her kommer det noen fakta om den.


Gråmåke, fugleart i måkefamilien. Vår nest største hekkende måke (svartbaken er størst). Vingespenn ca. 150 cm. Undersiden er hvit. Den gråblå ryggen og vingene med svarte spisser har gitt opphav til lokalnavnet blåmåse i Nordland. Navnet sæing har stedvis også vært brukt, men da til dels forvekslet med fiskemåken, som er mindre. Nebbet er gult med rød flekk på undernebbet. Unge gråmåker er brungrå spraglet over det hele inntil de blir 3–4 år gamle og samtidig forplantningsdyktige. Om vinteren får voksne gråmåker små, gråbrune lengdeflekker på hode og hals.
Gråmåke er uvanlig i innlandet i Norge, men har f.eks. hekket ved Mjøsa. Den er utenom krykkja (fuglefjellene) den tallrikeste måkearten i Norge, og den er blitt en farlig og effektiv rovmåke i flere fuglefjell, hvor den sammen med kråke og ravn tar tusener av egg og unger av alkefugler. Bestanden av gråmåke har økt betydelig i senere år, bl.a. som følge av alle søppelfyllingene hvor en slik alteter kan finne mye spiselig.
Såkalte eggvær i Nord-Norge omfatter ofte et stort antall gråmåker, og her sankes fremdeles mange egg til matbruk og salg . Gråmåken er trekk- og streiffugl og den vanligste måkearten langs norskekysten om vinteren. Den hittil eldste kjente ringmerkede gråmåke ble 32 år, og i fangenskap kjennes en alder på 49 år.

Jakt på gråmåke er tillatt i hele landet fra 21. august til siste dag i februar. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september.
(info hentet fra store norske leksikon)


Ellers går vi og venter på at sommern skal komme ordentlig i gang her på østlandet, til nå har det vært mye regn og lite varme, men satser på at det kommer når jeg skal ha ferie.

Ellers av nyheter er at jeg har blitt flyttet på jobben fra butikken på manstad som jeg har vært i 16 år, over til butikken på ørebekk som ligger nærmere byen, og det er ett bytte som jeg ikke liker noe særlig, butikken på Ørebekk har lengre åpningstider, og lørdagsåpent, så det betyr kveldsvakter og jobbing anenvær lørdag, og det er virkelig noe jeg hater, men kjeden jeg jobber i kan flytte folk som dem vil, der dem mener de trenger folk mest, men med sånn tvangsflytting så vurderer jeg veldig på om jeg skal prøve og finne noe nytt og jobbe med, vi får rett og slett se hva som skjer eller måtte dukke opp.
Men som sagt det skal bli veldig godt med ferie nå, selv om den blir litt stykket opp, da ferieplanen egentlig var planlagt litt annerledes en de blir.
nå blir det jobbe en uke til, så ferie en uke, så jobbe en uke, så ferie i 2 uker, og hvis været står oss bi blir det båtferie i telemarkskanalen de 2 siste ukenen, og det kommer nok mere om her på bloggen.
Så blir det nok en ferieuke litt ut på høsten til gran canari, hvis teddy fortsatt vil ha besøk av meg da :-)

 Tante og Onkel på fisketur

Og i vente på ferien får vi prøve og gjøre det beste ut av de fine dagene vi får, og nyte de.

Bygevær over vestfold (feil side av fjorden he he)



Og så må vi jo ha med ett bilde av Godjenta da :-)